Tag Archives: seema

Fordi vi er kvinner!

12 jun

Bilde3

Camilla Collett, Fredrikke Qvam, Gina Krog og Fernanda Nissen, er de fire store, som viste vei, tråkket nye stier, og sikret oss retten til å delta i et demokrati, og gjennom deltakelse kjempe for likestilling og likeverd.
De kjempet for det vi tar for gitt i dag. Kvinners rett til å si sin mening, påvirke politiske beslutninger og delta aktivt i politikken.  Det er millioner av kvinner i verden som ikke har rett til å stemme, delta i demokratiet og si sin mening – fordi de er kvinner.

I år er det 100 år siden kvinnene fikk full stemmerett på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn. Vi er privilegert.

Alle kvinner i Norge har stemmerett, men har alle kvinner i Norge en stemme?

Loveleen Rihel Brenna: Stemmerettsjubileet Arendal 11.juni.2013

Loveleen Rihel Brenna: Stemmerettsjubileet Arendal 11.juni.2013

Kan alle kvinner i Norge si ifra og fremme sin sak? Svaret er NEI, det var nettopp det jeg og kvinnepanelet ønsket å sette lys på i 2010. Det er noen kvinner som ikke kan fremme sin sak, enten fordi de befinner seg i undertrykkende miljøer, blir truet på livet, eller ikke makter å kjempe mot det «vellykkede» og velfungerende samfunnet/landet. Det er kvinner som befinner seg i situasjoner som slår sprekker i det flotte glansbilde vi ønsker å presentere av Norge. Det er kvinner som trenger sterke kvinner som kan fremme deres sak. De trenger en Camilla, Fredrikke, Gina og Fernanda idag også.

Jeg trengte dem og trenger dem fortsatt. 

Slik som jeg forstår invitasjonen idag, ønskes det at jeg forteller litt om min kamp for frihet. Jeg skal ikke gå i detalj, men min kamp har tre dimensjoner som jeg ønsker å synliggjøre idag.

1. Kampen mot mine egne holdninger, indre dialog og mitt kvinnesyn

2. Kampen mot minoritetsmiljøet

3. Kampen mot storsamfunnet

Les videre

Reklamer

Gaven som setter varige spor.

2 jun
477954_4901367811242_423771763_o

Kvinnene i prosjektet «Grenseløse grønnsaker og urter». Fra venstre, Kuldip Kaur Rihel, Parveen Kanta, Farida Ahmadi, Tove Berg, Bayan Amin og Juliet Okparaebo utenfor slottet. Bildet er tatt etter audiens hos H.M. Dronningen 23.mai 2013.

Grenseløse grønnsaker og urter Les videre

«Walk the talk» – lær av Clarion Ernst hotell.

1 mai

Clarion Ernst hotell Kristiansand

Clarion Ernst hotell Kristiansand

I slutten av 90 tallet leste jeg boken «Principal Centered Leadership» av Stephen Covey, hvor han skriver om et hotelbesøk som gjorde inntrykk på han. Han beskriver betjeningen som tar imot han, som om han var den mest verdifulle gjesten de noen gang hadde hatt. Han skriver om hotelbetjeningen for å beskrive hva uttrykket «om å gå den ekstra mila» betyr. Den ene ledelsesguruen etter den andre snakker om «å gi mer enn det som forventes». Les videre

De utenfor, en ubrukt ressurs.

14 nov

– Hva jobber du med?

– Jeg er på jobbjakt.

– Hva slags jobb er det du leter etter?

– Før var jeg opptatt av å få en jobb som var i samsvar med min utdannelse og mine interesser, men nå kan jeg ta hva som helst. Jeg orker ikke å være i NAV systemet mer.

– Hva slags utdannelse har du da?

– Jeg har master i ……

Hva jobber du med, er ofte et av de første spørsmålene vi får og stiller når vi møter nye mennesker. Det forventes at folk jobber, bidrar og har tilhørighet til fellesskapet. Utdannelse og arbeid er blitt en viktig del av ens identitet og livskvalitet. En opplevelse av å være «usynliggjort eller ubrukt ressurs» påvirker mennesker. Les videre

Du kan hvis du vil.

14 okt

Seema-innsikt seminar: Du kan hvis du vil.

Du  har kunnskapen, kompetansen, ressursene og motivasjonen arbeidslivet trenger. Legg en plan for din vei inn, opp og frem i arbeidslivet.

– Hvis ikke du legger planer for deg selv, vil noen andre gjøre det. Og når andre legger planer for deg, er det ikke alltid i er i samsvar med drømmene dine! Sett deg bak rattet, det er ditt liv. Ta styringen, følg din drøm. 

Da vi skulle planlegge vårt andre Seemainnsikt seminar, satt oss et hårete mål, vi ville ha 100 jenter på seminaret vårt. Jeg så for meg 100 jenter i salen. Får vi med oss 100 jenter, vil det bety hundre døtre, søstre, ektefeller og venninner. Hundrejenter som blir inspirert, motivert og engasjert, av dyktige foredragsholdere, av hverandre og av sin egen innsats i en workshop: «min drøm, mine barrierer». 

Visjonen om å få 100 deltakere på seminaret ble satt basert på våre erfaringer fra vårt første Seemainnsikt seminar, 23.juni. Det vil si på St. Hans aften, første sommerferiedagen og det regnet i bøtter og spann i Oslo, til tross for det kom over 40 jenter til seminaret. Kun to meldte forfall.

Vi bestemte oss for å fokusere på hva jentene kan ta tak i, få kontroll over, dermed var tittelen på seminaret klart «Du kan hvis du vil».

Seema-innsikt seminar 23.juni 2012
Foto: Gry Monica Hellevik

Vi bestilte kurslokaler og lunsj til hundre deltakere. Vi tenkte aldri, hva om det kommer færre, men det hendte vi diskuterte «hva gjør vi hvis det blir mer enn hundre?». 18.september var den siste foredragsholderen på plass, dagen etter la vi ut informasjon om seminaret på våre nettsider, facebook og twitter. 20 september skrev jeg bloggen; «Vi vil se 100 jenter på seminaret». 65 personer delte den på twitter og 155 på facebook. Og tre uker senere var seminaret fullbooket. Noen av jentene meldte på sine mødre og søstre også.

En av mødrene skriver på Seemas facebook side:  Først tenkte jeg: Jeg vet hva jeg vil og har en jobb jeg er kjempefornøyd med – skal jeg delta? Nå er jeg kjempeglad for at jeg investerte tid til å være med, dette kan jeg bringe videre til jenter rundt meg, ikke minst mine flotte 2 jenter. Les videre

Din suksess, er vår seier!

26 jun

Fra Seema-innsikt: Min vei til suksess, seminaret. (Foto: Gry Monica Hellevik)

Hvis ikke du legger planer for ditt eget liv, så vil noen andre gjøre det. Når andre legger planer for ditt liv, er de sjeldent i samsvar med din drøm, sa jeg til jentene som deltok på Seema-innsikt seminaret på lørdag.

For flere år siden, ledet jeg prosjektet «Loveleen i fremtiden». Det handlet om min reise og min utvikling. Prosjektet krevde mye av meg. Jeg ville ikke fokusere på om jeg var indisk eller norsk. Jeg ville fokusere på hvem Loveleen var.

Den 23.juni hadde Seema, sitt første Seema-innsikt seminar. Tema for seminaret var «Min vei til suksess». Live Landmark, Cecilie Thunem-Saanum og Petter Strandli ga jenter tips og verktøy om hvordan de kunne følge sin drøm, styrke selvfølelsen, bruke tiden og få innpass i arbeidsmarkedet. Deltakerne ble oppfordret til å følge sin drøm og sette sine mål for sitt liv.

Foredragsholderne hadde ikke et flerkulturelt fokus, fordi dere råd handler om menneskers evner og iboende ressurser, uavhengig av bakgrunn. Dette er basiskunnskap som må være på plass, før man setter fokus på det spesielle med å pendle mellom ulike kulturer og verdier.

I min bok, «Min annerledeshet, min styrke» har jeg også flettet inn de spesielle utfordringene, og spørsmålene mange jenter med flerkulturell må finne svar på. Men det spesielle kan også handle om å pendle mellom to ulike hjem. For eksempel, mellom to skilte foreldre som ikke klarer å samarbeide, og barna havner i konstant lojalitetskonflikt og vanskelige valg.

Prosjekt Loveleen

Jeg ville bygge meg selv på en slik måte at jeg ble møtt som et menneske med egen identitet, personlighet og omdømme, før jeg ble møtt som representant for en kultur eller gruppe. Dersom jeg skulle nå målet om å bygge mitt navn i Norge, måtte jeg også vite hva jeg skulle gjøre hver eneste dag for å nå det målet. Jeg måtte lage en handlingsplan for prosjekt Loveleen. Med hovedmål og delmål.

Den planen begynte jeg å følge hver eneste dag. Hver dag satte jeg av en time til selvutvikling og selvransakelse. Det var så mye som skulle læres. Heldigvis hadde jeg fått energien og utholdenheten til min far, og det rolige lynnet til min mor – det var de viktigste tingene i min bagasje på denne reisen. Men jeg forsto raskt at det jeg virkelig manglet – og som jeg ikke kunne lære gjennom bøker – var sosial kompetanse som passet i de miljøene jeg ønsket å bli en del av.

Du har mange verktøy i din «koffert».

Cecilie Thunem Saanum

De aller fleste av oss har erfaringer som kan være tunge, smertefulle og som vekker vonde minner. Men alle våre erfaringer har lært oss noe, og når vi ser tilbake, så har vi utviklet en kunnskap og kompetanse som er vår, bare

vår. Når denne kompetansen og kunnskapen, kombineres med ny kunnskap kan det bli ditt viktigste verktøy til å bli «unik på ditt felt». Og Cecilie spør jentene, ville dere ha valgt å bytte bort deres «koffert» med noen andres, eller vil dere ta frem kunnskapen og foredle den slik at det blir din styrke?

Slik beskriver jeg skattene jeg fant i min koffert, da jeg skulle bygge mitt nye liv.

Jeg begynte å skrive en lang liste over alt jeg hadde lært hjemme. Mine foreldres egenskaper, mine egne egenskaper og egenskapene til andre mennesker rundt meg. Deretter systematiserte jeg alle punktene i to kategorier: Hva jeg ønsket å ta med meg videre, og hva jeg ønsket ikke å ta til meg.. Mens jeg holdt på med denne listen så jeg at mye av det jeg hadde lest om i ledelsesbøkene,

fant sted i mitt eget hjem. Alt fra økonomistyring, delegering av oppgaver, organisering av hverdagen, logistikk, innkjøp, rutiner, kommunikasjon, samarbeid, konflikthåndtering, forhandlingsteknikker og evnen til å ta den andres perspektiv. Denne kunnskapen supplerte

jeg med det som stod i bøkene. Hvordan skulle jeg bruke min fars vilje, stahet og utholdenhet i mitt prosjekt «Loveleen»? Hvordan kunne jeg bruke min mors gjestfrihet, evne til å gi og være genuint opptatt av den andre i arbeidslivet? Jeg tenkte og laget kulepunkter for meg selv.

Selvfølelse er ingen konstant faktor

Live Landmark

Live viste hvordan man kan hente opp selvtillit uavhengig av prestasjoner, at selvfølelsen ikke er konstant faktor, hvordan hode og kropp henger sammen, og ikke minst hvordan filtrerer frem situasjoner som styrker deg som personer. Det minnet meg om mine egne valg, hvor jeg selv måtte kartlegge; hvem bygger meg og hvem river meg ned, hva betyr mennesker som sprer rykter og snakker meg ned for meg og min fremtid.

Oppgjøret med meg selv tok tid. Stadig vekk tok jeg meg selv i å gjøre feil. Spesielt fordi jeg ofte ble fanget av negative tanker, og et behov for å sette mennesker som krenket meg på plass. Men jeg våget ikke, ikke nå som jeg var alene. Jeg hadde to barn jeg skulle beskytte.

I stedet for å ta igjen, bestemte jeg meg for å ta fra dem makten. De kunne ikke påvirke meg negativt hvis ikke jeg tillot dem det. Hvilken betydning hadde disse menneskene for meg og mitt liv? Det var et spørsmål jeg stilte meg selv hver eneste dag. Hvem skulle jeg bruke energi på: De som rev meg ned, eller de som bygget meg opp?

Uansett hvor mange ganger jeg tok meg selv i å gjøre feil, valgte jeg å fortsette. For noen måneder siden hadde jeg ikke engang visst at jeg gjorde noen feil. Nå var jeg i stand til å stoppe dem. Jeg var på rett spor.

 

Sosial kompetanse og kommunikasjon

Både Live, Cecilie og Petter la vekt på verbal og nonverbal kommunikasjon. Kroppsholdning, toneleie, klær og indre dialog. Et helhetlig kommunikasjonskart var også en del av min utvikling.

Jeg måtte lære hvordan man kommuniserer på ulike arena i samfunnet. Men før jeg begynte min læreprosess, måtte jeg finne ut hvilke arena ønsker jeg å være på. Hvilke type mennesker ønsker jeg å ha som mine rollemodeller og veiledere. Slik beskriver jeg mitt kommunikasjonskart i min bok.

Hva snakker man om, når man ikke snakker om jobb, kulturforskjeller eller barneoppdragelse?

Det første jeg måtte lære meg, var kommunikasjon. Jeg begynte med kroppsspråket. Hva forteller blikket, håndtrykket, toneleiet og mimikken? Hvordan skal jeg gå kledd, hvor høye bør hælene på skoene mine være, hva sier sminken min og håret mitt til omgivelsene?

Petter Strandli

Petter forteller at gode karakterer er ikke nok, relevant sosial kompetanse er like viktig i arbeidslivet. Deltakelse i idrett, frivillige organisasjoner og tillitsverv i skolen, gir en arbeidsgiver signaler om at søkeren er sosial og har kompetanse som kan være relevant for å utføre jobben.

Det aller viktigste var likevel å være med på middager, kaffepauser, sammenkomster, møter og til og med julelunsjer. Men jeg måtte velge ut de som var viktige for meg, og velge bort de som var mindre viktige. Jeg la merke til hvor viktig det var å ha lest i alle fall overskriftene i avisene, å kjenne navnene på de beste idrettsutøverne, og å se på Dagsrevyen, debattprogrammer og andre populære programmer. Men jeg forsto også at sosial kompetanse var umulig å utvikle hvis jeg ikke var ute blant mennesker. Jeg måtte gå ut og være sosial for å bli sosialisert.

Vår drøm er at hver jente skal lage sin plan for sitt liv. Vi ønsker å gi jenter verktøy og støtte dem i forhold til jobb og utdannelse, slik at de kan bli arkitekter i sitt eget liv, og finne sin vei til sin suksess. Jentenes suksess, er Seemas seier. 

Jobbe gratis – at du vil!

11 jun

Russerevy 2012, Jessheim vgs.

–        Hvorfor har du påtatt deg mange ulike verv, spør jeg min sønn Siddhant.

–        Det ser bra ut på CV’n også bidrar du i samfunnet.

–        Hvorfor ser det bra ut?

–        For eksempel når jeg var elevmegler, så var jeg med på å bidra til fellesskapet. Det var noe prestisje i det fordi det var bare åtte elever som kunne bli det. Og jeg var en blant de åtte, det legges merke til både av elever og lærere.

–        Tar ikke dette bort fokuset fra skolearbeidet?

–        Nei, det blir litt ekstra arbeid, med noen møter. Som for eksempel når jeg var med i elevrådet i flere år. Men tenk mamma alt det jeg har lært som jeg aldri ville ha lært i vanlig undervisning.

–        Som hva da?

–        Som for eksempel som elevmegler lærte jeg å stille de riktige spørsmålene i vanskelige samtaler og å være upartisk i konflikt situasjoner.

–        Tror du det er viktig for deg?

–        Bare tenk på alt jeg har lært som russerevy medhjelper, om ledelse, jobbe under stressende situasjoner, skrive kontrakter, få folk til å gjøre det de har forpliktet seg til og mye mye mer.

–        Så du mener ungdom bør påta seg ulike verv?

–        Ja, det viser at de bryr seg om andre, de er villig til å gjøre litt ekstra for å nå sine mål og jeg vet at det er mange arbeidsgivere som legger like mye vekt på samfunnsengasjement som karakterer og fravær. Les videre