Arkiv | Selvledelse RSS feed for this section

Du kan hvis du vil.

14 okt

Seema-innsikt seminar: Du kan hvis du vil.

Du  har kunnskapen, kompetansen, ressursene og motivasjonen arbeidslivet trenger. Legg en plan for din vei inn, opp og frem i arbeidslivet.

– Hvis ikke du legger planer for deg selv, vil noen andre gjøre det. Og når andre legger planer for deg, er det ikke alltid i er i samsvar med drømmene dine! Sett deg bak rattet, det er ditt liv. Ta styringen, følg din drøm. 

Da vi skulle planlegge vårt andre Seemainnsikt seminar, satt oss et hårete mål, vi ville ha 100 jenter på seminaret vårt. Jeg så for meg 100 jenter i salen. Får vi med oss 100 jenter, vil det bety hundre døtre, søstre, ektefeller og venninner. Hundrejenter som blir inspirert, motivert og engasjert, av dyktige foredragsholdere, av hverandre og av sin egen innsats i en workshop: «min drøm, mine barrierer». 

Visjonen om å få 100 deltakere på seminaret ble satt basert på våre erfaringer fra vårt første Seemainnsikt seminar, 23.juni. Det vil si på St. Hans aften, første sommerferiedagen og det regnet i bøtter og spann i Oslo, til tross for det kom over 40 jenter til seminaret. Kun to meldte forfall.

Vi bestemte oss for å fokusere på hva jentene kan ta tak i, få kontroll over, dermed var tittelen på seminaret klart «Du kan hvis du vil».

Seema-innsikt seminar 23.juni 2012
Foto: Gry Monica Hellevik

Vi bestilte kurslokaler og lunsj til hundre deltakere. Vi tenkte aldri, hva om det kommer færre, men det hendte vi diskuterte «hva gjør vi hvis det blir mer enn hundre?». 18.september var den siste foredragsholderen på plass, dagen etter la vi ut informasjon om seminaret på våre nettsider, facebook og twitter. 20 september skrev jeg bloggen; «Vi vil se 100 jenter på seminaret». 65 personer delte den på twitter og 155 på facebook. Og tre uker senere var seminaret fullbooket. Noen av jentene meldte på sine mødre og søstre også.

En av mødrene skriver på Seemas facebook side:  Først tenkte jeg: Jeg vet hva jeg vil og har en jobb jeg er kjempefornøyd med – skal jeg delta? Nå er jeg kjempeglad for at jeg investerte tid til å være med, dette kan jeg bringe videre til jenter rundt meg, ikke minst mine flotte 2 jenter. Les videre

Reklamer

Hvilke fortellinger forteller du om deg selv?

10 okt

Vi blir definert av våre omgivelser, folk har mange fortellinger om oss.  Men du og jeg, vi bygger også fortellingen om oss selv. Vi plukker hendelser fra livet, gjenforteller dem til oss, og vi velger fokus. Vi kan velge å fokusere på hyggelige hendelser eller triste hendelser. Les videre

Din innstilling avgjør hvor lenge du blir i en dyp dal.

10 aug

Måten du tolker og håndterer motstand på, handler ofte om din innstilling og dine tanker. Og heldigvis kan du velge, både innstilling og tanker. Din innstilling vil avgjøre ditt fokus, og din suksess.  

Du velger fokus og innstilling.

Våre veiledere og inspiratorer, Vi møter dem når vi aller minst venter det. Det er personer som åpner opp en dør, et vindu eller en liten luke, som kan gi oss nye muligheter på vår livsreise.

Det kan være en person som sa en setning som ga deg håp når du hadde mistet troen på fremtiden, det kan være en som gir deg mulighet til å bli kjent med en ny verden som ellers ville ha vært utenfor din rekkevidde, eller en som hjelper deg å sortere i det indre kaoset, slik at du ser klarere. Det kan være en i familien, en nabo, en venn, en lærer, en setning i en bok, et tv-program, en politiker eller en kollega.

Det kan også være de som alltid gir deg motstand. De kaster «steiner» og du blir såret. Det er ofte de som er dine aller viktigste «guruer». Personer som vekker vonde følelser, de som er årsaken til at du blir fanget i negative tanker. Det er mennesker som vekker sinne, hevnlyst og vrede. De som er årsaken til at det gjør vondt i magen, at du er kvalme og føler deg syk. De er

også veiledere, de forteller deg at du har gitt dem makt over ditt eget liv. Den dagen du får kontroll over dine tanker, følelser og handlinger, da vil du innse at nettopp disse personene har vært dine veivisere. Hver stein de har kastet på deg, skal du plukke opp. I den ligger det et buskap, et potensial til læring og utvikling. Med de steinene skal du bygge din grunnmur som din fremtid skal stå på. Våre veiledere er overalt, de gir oss sjanser og de åpner dører, vinduer og luker. Det er vårt valg om vi vil gripe de sjansene eller ikke. (Min annerledeshet, min styrke) Les videre

Roten til alt godt; selvfølelse.

20 jul

Gjesteblogg av Live Landmark

 

For litt siden fikk jeg anledning til å være bidragsyter på et seminar  for minoritetskvinner arrangert av Seema. Målet deres er å styrke kvinnene for slik å åpne dører på arbeidsmarkedet. Målet mitt er å vise mennesker i hvilke grad de kan være med å styrke seg selv.

I forkant av seminaret var det noen undrende stemmer som lurte på hvorfor foredragsholderen ikke selv var en minoritetskvinne. Svaret mitt er som følger: det er ikke alltid at slik synes utenpå. Dessuten har selvfølelse hverken nasjonalitet eller hudfarge.

Jeg liker å bruke historier når jeg forteller og nå skal du få en av meg: Jeg lever i dag det som for meg er selve drømmen; jeg har en jobb jeg stortrives med og en familie jeg elsker. Jeg pleier til og med å si at jeg hadde en lykkelig start på livet. Men det er fordi jeg ikke husker så godt. Hadde jeg hatt en bedre hukommelse, så ville jeg kanskje kunne svare på om et ufødt barn kan føle at det er uønsket. Jeg kunne kanskje si noe om hvordan det var å bli tatt fra min biologiske mor uten engang å kjenne hennes varme hud. Uten å kjenne hennes kyss på pannen. Uten å høre stemmen hennes hviske ømme små ord. Kanskje ville jeg kunnet si noe om hvordan det var å tilbringe mine første levemåneder på et sykehus med fremmede hender og nye stemmer til hvert måltid og skift. Og kanskje ville jeg kunne si noe om hvordan det var noen måneder senere å endelig få et hjem med nye foreldre som kun ønsket det beste for meg.

Min familie har vært av det åpne slaget, så sannheten om starten på livet mitt har alltid vært en naturlig del av meg. Jeg var det lille tigerbarnet, som fikk vokse opp med de store gode elefantene. Sånn var det med den saken. Jeg følte meg trygg og elsket. Men jeg lurte alltid på om de ville elsket meg mer om jeg hadde vært deres eget barn. Jeg lurte ofte på om andre familier hadde det annerledes. Og jeg lurte av og til på om jeg selv var annerledes, fordi jeg ikke hadde en ekte familie. Jeg fortalte meg selv at jeg var et barn av stjernene og fikk ikke svar før jeg fikk mine egne barn.

Å være i konkurranse med seg selv. 

Når jeg i voksen alder ser meg tilbake, så ser jeg den lille jenta som strekker seg langt for å få oppmerksomhet, ja rett og slett på en litt mastete og i overkant ivrig måte. Kanskje fordi mitt møte med livet var en ugjenkallelig avvisning? Jeg oppdaget i hvert fall tidlig at gode resultater ga positiv tilbakemelding og mengder av den deilige bekreftelsen jeg stadig jaktet på. Jeg jobbet derfor ekstra hardt for å lykkes og var i en evig konkurranse med meg selv. Følelsen av å vinne var ubetalelig. Følelsen av å tape; utålelig. I ettertid må jeg le når jeg ser i hvilken grad belønningen for innsatsen har vært uten betydning, mens rosen har vært det utslagsgivende. Klapp på skulderen betyr mer enn lønn, og mitt favoritt kompliment er fortsatt: du er flink!

I voksen alder ble jeg alvorlig og langvarig syk. I takt med at tilstanden min forverret seg sank naturlig nok prestasjonene. Tilslutt lå jeg stort sett til sengs og hadde mer enn nok med meg selv. Likevel fortsatte vennene mine å ringe meg. Jeg undret meg voldsomt. For hvem var jeg nå? Ikke hadde jeg jobb. Ikke leste jeg aviser. Ikke var jeg morsom. Ikke hadde jeg noen historier å dele. Ikke orket jeg å invitere. Jeg var ingen.

Identiteten handlet om hva, istedenfor hvem.

Jeg hadde altså knyttet hele selvfølelsen min til mine prestasjoner. Identiteten min handlet om hva, istedenfor hvem. Men hvis du tenker på de menneskene du er glad i; er du glad i dem fordi de har en flott karriere? Liker du dem på grunn av pengene de tjener? Setter du pris på dem på grunn av hus, klær og andre materielle verdier? Svaret er så innlysende at spørsmålene virker i overkant enkle, men likevel  tok det meg år å forstå det med hele meg og ikke bare med intellektet.

Mitt tips til deg er som følger: Du er som du er, så vær glad og stolt og fornøyd med deg selv. Du gjør som du gjør, og hvis du ikke liker det du gjør, så kan du alltids gjøre noe annet. Det er tross alt ikke det som er deg.