Arkiv | Seema RSS feed for this section

Du kan hvis du vil.

14 okt

Seema-innsikt seminar: Du kan hvis du vil.

Du  har kunnskapen, kompetansen, ressursene og motivasjonen arbeidslivet trenger. Legg en plan for din vei inn, opp og frem i arbeidslivet.

– Hvis ikke du legger planer for deg selv, vil noen andre gjøre det. Og når andre legger planer for deg, er det ikke alltid i er i samsvar med drømmene dine! Sett deg bak rattet, det er ditt liv. Ta styringen, følg din drøm. 

Da vi skulle planlegge vårt andre Seemainnsikt seminar, satt oss et hårete mål, vi ville ha 100 jenter på seminaret vårt. Jeg så for meg 100 jenter i salen. Får vi med oss 100 jenter, vil det bety hundre døtre, søstre, ektefeller og venninner. Hundrejenter som blir inspirert, motivert og engasjert, av dyktige foredragsholdere, av hverandre og av sin egen innsats i en workshop: «min drøm, mine barrierer». 

Visjonen om å få 100 deltakere på seminaret ble satt basert på våre erfaringer fra vårt første Seemainnsikt seminar, 23.juni. Det vil si på St. Hans aften, første sommerferiedagen og det regnet i bøtter og spann i Oslo, til tross for det kom over 40 jenter til seminaret. Kun to meldte forfall.

Vi bestemte oss for å fokusere på hva jentene kan ta tak i, få kontroll over, dermed var tittelen på seminaret klart «Du kan hvis du vil».

Seema-innsikt seminar 23.juni 2012
Foto: Gry Monica Hellevik

Vi bestilte kurslokaler og lunsj til hundre deltakere. Vi tenkte aldri, hva om det kommer færre, men det hendte vi diskuterte «hva gjør vi hvis det blir mer enn hundre?». 18.september var den siste foredragsholderen på plass, dagen etter la vi ut informasjon om seminaret på våre nettsider, facebook og twitter. 20 september skrev jeg bloggen; «Vi vil se 100 jenter på seminaret». 65 personer delte den på twitter og 155 på facebook. Og tre uker senere var seminaret fullbooket. Noen av jentene meldte på sine mødre og søstre også.

En av mødrene skriver på Seemas facebook side:  Først tenkte jeg: Jeg vet hva jeg vil og har en jobb jeg er kjempefornøyd med – skal jeg delta? Nå er jeg kjempeglad for at jeg investerte tid til å være med, dette kan jeg bringe videre til jenter rundt meg, ikke minst mine flotte 2 jenter. Les videre

Reklamer

Sett deg bak rattet, det er ditt liv!

29 jun

Bildet er lastet fra Google.

Hvis ikke du legger planer for deg selv, vil noen andre gjøre det. Og når andre legger planer for deg, er det ikke alltid i er i samsvar med drømmene dine! Sett deg bak rattet, det er ditt liv. Ta styringen, følg din drøm. 

Dette sier jeg på mine motivasjonsforedrag. Folk nikker og er med. De forstår metaforen. Det virker så logisk og så riktig. De fortsetter å nikke bekreftende, og den indre stemmen, dialogen har forlengst begynt å lage planer for hvordan den enkelte skal sette seg bak rattet, ta «tak i livet» og sette opp sin egen plan.

Du er klar for forandring.

Topp motivert og full av energi kommer du hjem. Du finner en ringperm, den beste pennen og begynner å skrive ned alle tankene, alle ønskene, drømmene og den energien fyller hele rommet. Du er i gang med å legge din plan for ditt liv. Du er klar for forandring. Klar for å stake ut din egen kurs. Du er fokusert, målrettet i noen dager. Men så skjer det som ikke skal skje, du begynner å miste interessen og fokuset. Den ene unnskyldningen etter den andre rettferdiggjør utsettelsen av hardt arbeid for å nå målene dine.

Den tiden du hadde satt opp til å skrive ned dine mål, jobbe målrettet med å nå dine mål, blir spist opp av andre oppgaver, venner og den filmen du måtte bare se ferdig. I dag var du for sliten til å skrive ned dine mål. Og igår hadde du besøk av venner, og kunne bare ikke sitte for deg selv og jobbe med din plan og deg selv. Kjenner du deg igjen?

Hadde toppidrettsutøvere, de flinkeste foredragsholdere, ledere eller folk som er enere i sitt fagfelt gjort det samme, ville de ikke ha vært blant de beste. De har sin plan, de følger den og de øver på å bli bedre hver eneste dag. Og de har mange støttespillere som heier på dem rundt seg. De omgås ofte mennesker som har sine planer og mål.

Virkeligheten innhenter oss.

Våre vaner, mønstre og nåværende situasjon innhenter oss gang på gang. Trekker oss bort fra planen som krever fokus, konsentrasjon og målrettethet. Den nåværende situasjonen, det vil si alle de menneskene vi har rundt oss, fører oss tilbake til virkeligheten. Vår familie, venner og kollega. Du kommer hjem til familien og venner og forteller om det fantastiske seminaret, og du er full av energi og vil så gjerne de andre også skal forstå det du har forstått. Men de er ikke med, enkelte ganger gjør de nesten narr av deg. «Har du sett lyset?» spør de i en spøkefull tone.

Det er ikke noe galt med dem, de er de samme som de var før du kom på motivasjonsseminaret, før du leste boken «Bestem ditt eget liv» eller snakket med en livscoach. Det er du som har fått ny påfyll, det er du som har fått ny kunnskap og det er du har bestemt deg for å følge din egen drøm. De synes det er helt ok at du er «frelst», men ikke prøv å få dem til følge dine nye råd. Din familie og dine omgivelser er ikke adskilt fra deg. De er en del av deg. Når du forandrer deg, vil de også bli påvirket.  Folk er ikke redd for forandring, men de er mer redd for å bli forandret.  Etter noen dager forsvinner den positive energien, og du glir inn i massene, blir slik som du alltid har vært. Lik dine venner og din familie.

Like barn leker best?

Noen sier «like barn leker best», det vil si de er på samme frekvens. Men hva skjer når noen av barna begynner å forandre seg? Ofte omgår vi mennesker som holder oss innenfor vår egen komfort sone. Vi er sammen med mennesker som er på samme frekvens som oss, og som ikke utfordrer våre grenser. Er du problemorientert, vil du trives blant problemorienterte mennesker. Er du glad i sladder, vil du elske å være blant mennesker som sladrer og sprer rykter. Hvis du er en optimist, anerkjenner og heier på andre som lykkes med sine mål, og du vil like å være sammen med personer som gjør det samme. Man tiltrekker seg venner og personer som er på samme frekvens som en selv.

Når du setter deg nye mål og har mot til å tenke utenfor boksen, er det mange som først gjør narr av deg, deretter moralisere dine valg, fordi du mentalt og etter hvert også fysisk forlater dem. Du begynner å søke mennesker som ligner den «nye deg». Men din familie og dine venner er ikke uberørt av din forandring. De som «blir igjen» tvinges også inn i en forandringsprosess, de må lære å leve med ditt fravær.  For noen betyr disse prosessene både relasjonsbrudd, og relasjonsetablering.

Du må ha en plan.

Du må lage en plan for ditt liv, følge din drøm, sier jeg. Jeg vet at det er mulig å lage en plan, det er mulig å følge den og nå dine mål, men da må du forstå hva som skjer rundt deg. Du må forstå at enkelte i ditt nettverk, som kanskje motarbeider deg, selv er fanget i sine selvbegrensende overbevisninger. Når de ser at du er i fred med å forlate deres virkelighet, får du liten eller ingen støtte av dem. Og uten støtte, veiledere og rollemodeller blir det vanskelig å følge denne planen.

Hvis du virkelig ønsker å lykkes med å nå dine mål, må du begynne med forvandlingen innen ifra. Du må skape den nye virkeligheten og det nye deg i din fantasi og tanker. Du må begynne med dine holdninger, din indre dialog, hva du leser, hvilke tv-programmer du ser på, hvordan du går kledd, du må bruke fantasien. Du må bevege deg mer og mer i det du tror du kan bli, det du drømmer om å bli.

Lag fantasibilder.

Når du ikke har noe støtte, kan du raskt falle tilbake til de kjente mønstrene, om og om igjen. Men etter en kort stund beveger du deg tilbake til dine fantasier, du leser bøker, lytter til lydbøker, foredrag, møter mennesker eller ser filmer med karakterer som gir næring til fantasien. Jo mer du blir i fantasien, og legger planer for å komme dit, jo lettere blir det å bevege seg ut av gamle mønstre som holder deg borte fra din drøm, din plan og dine mål. Jo mer du bygger din fantasi, jo sterkere blir du. Akkurat slik som idrettsutøvere gjør. De ser seg selv på seierspallen.

Spør deg selv; er jeg i stand til å gjøre dette, er jeg villig til å betale prisen for å nå dette målet, når du har svart ja til begge disse spørsmålene, da er du klar til å stake ut din egen reise. Det er ikke så viktig om ikke du vet hvordan du skal gjøre det, bare du vet at du er villig til å gå den ekstra mila for å gjøre det. Du må tro på din fantasi, din drøm og du må være villig til å betale prisen.

Å følge sin plan er ikke ensbetydende med å møte motstand fra sine omgivelser. Men når jeg likevel velger å skrive om det her i denne bloggen, er det fordi dette er erfaringer mange gjør. Jeg har møtt mange mennesker som forteller om hvordan og hvorfor de mister motivasjonen for å følge sin drøm.

Vi i Seema ønsker å være veiledere og dør-åpnere for deg, slik at du får tilgang til de «rette» miljøene og personene, vi ønsker å gi deg de verktøyene og kunnskapen du trenger for å beholde fokuset på dine mål og din plan. Din suksess, er vår seier.  

Neste gang du kommer på et Seema-innsikt seminar, ta med deg en venninne, søster, slektning eller en mor, slik at dere er to. To som kan støtte hverandre og hjelpe hverandre til å realisere planen.

Din suksess, er vår seier!

26 jun

Fra Seema-innsikt: Min vei til suksess, seminaret. (Foto: Gry Monica Hellevik)

Hvis ikke du legger planer for ditt eget liv, så vil noen andre gjøre det. Når andre legger planer for ditt liv, er de sjeldent i samsvar med din drøm, sa jeg til jentene som deltok på Seema-innsikt seminaret på lørdag.

For flere år siden, ledet jeg prosjektet «Loveleen i fremtiden». Det handlet om min reise og min utvikling. Prosjektet krevde mye av meg. Jeg ville ikke fokusere på om jeg var indisk eller norsk. Jeg ville fokusere på hvem Loveleen var.

Den 23.juni hadde Seema, sitt første Seema-innsikt seminar. Tema for seminaret var «Min vei til suksess». Live Landmark, Cecilie Thunem-Saanum og Petter Strandli ga jenter tips og verktøy om hvordan de kunne følge sin drøm, styrke selvfølelsen, bruke tiden og få innpass i arbeidsmarkedet. Deltakerne ble oppfordret til å følge sin drøm og sette sine mål for sitt liv.

Foredragsholderne hadde ikke et flerkulturelt fokus, fordi dere råd handler om menneskers evner og iboende ressurser, uavhengig av bakgrunn. Dette er basiskunnskap som må være på plass, før man setter fokus på det spesielle med å pendle mellom ulike kulturer og verdier.

I min bok, «Min annerledeshet, min styrke» har jeg også flettet inn de spesielle utfordringene, og spørsmålene mange jenter med flerkulturell må finne svar på. Men det spesielle kan også handle om å pendle mellom to ulike hjem. For eksempel, mellom to skilte foreldre som ikke klarer å samarbeide, og barna havner i konstant lojalitetskonflikt og vanskelige valg.

Prosjekt Loveleen

Jeg ville bygge meg selv på en slik måte at jeg ble møtt som et menneske med egen identitet, personlighet og omdømme, før jeg ble møtt som representant for en kultur eller gruppe. Dersom jeg skulle nå målet om å bygge mitt navn i Norge, måtte jeg også vite hva jeg skulle gjøre hver eneste dag for å nå det målet. Jeg måtte lage en handlingsplan for prosjekt Loveleen. Med hovedmål og delmål.

Den planen begynte jeg å følge hver eneste dag. Hver dag satte jeg av en time til selvutvikling og selvransakelse. Det var så mye som skulle læres. Heldigvis hadde jeg fått energien og utholdenheten til min far, og det rolige lynnet til min mor – det var de viktigste tingene i min bagasje på denne reisen. Men jeg forsto raskt at det jeg virkelig manglet – og som jeg ikke kunne lære gjennom bøker – var sosial kompetanse som passet i de miljøene jeg ønsket å bli en del av.

Du har mange verktøy i din «koffert».

Cecilie Thunem Saanum

De aller fleste av oss har erfaringer som kan være tunge, smertefulle og som vekker vonde minner. Men alle våre erfaringer har lært oss noe, og når vi ser tilbake, så har vi utviklet en kunnskap og kompetanse som er vår, bare

vår. Når denne kompetansen og kunnskapen, kombineres med ny kunnskap kan det bli ditt viktigste verktøy til å bli «unik på ditt felt». Og Cecilie spør jentene, ville dere ha valgt å bytte bort deres «koffert» med noen andres, eller vil dere ta frem kunnskapen og foredle den slik at det blir din styrke?

Slik beskriver jeg skattene jeg fant i min koffert, da jeg skulle bygge mitt nye liv.

Jeg begynte å skrive en lang liste over alt jeg hadde lært hjemme. Mine foreldres egenskaper, mine egne egenskaper og egenskapene til andre mennesker rundt meg. Deretter systematiserte jeg alle punktene i to kategorier: Hva jeg ønsket å ta med meg videre, og hva jeg ønsket ikke å ta til meg.. Mens jeg holdt på med denne listen så jeg at mye av det jeg hadde lest om i ledelsesbøkene,

fant sted i mitt eget hjem. Alt fra økonomistyring, delegering av oppgaver, organisering av hverdagen, logistikk, innkjøp, rutiner, kommunikasjon, samarbeid, konflikthåndtering, forhandlingsteknikker og evnen til å ta den andres perspektiv. Denne kunnskapen supplerte

jeg med det som stod i bøkene. Hvordan skulle jeg bruke min fars vilje, stahet og utholdenhet i mitt prosjekt «Loveleen»? Hvordan kunne jeg bruke min mors gjestfrihet, evne til å gi og være genuint opptatt av den andre i arbeidslivet? Jeg tenkte og laget kulepunkter for meg selv.

Selvfølelse er ingen konstant faktor

Live Landmark

Live viste hvordan man kan hente opp selvtillit uavhengig av prestasjoner, at selvfølelsen ikke er konstant faktor, hvordan hode og kropp henger sammen, og ikke minst hvordan filtrerer frem situasjoner som styrker deg som personer. Det minnet meg om mine egne valg, hvor jeg selv måtte kartlegge; hvem bygger meg og hvem river meg ned, hva betyr mennesker som sprer rykter og snakker meg ned for meg og min fremtid.

Oppgjøret med meg selv tok tid. Stadig vekk tok jeg meg selv i å gjøre feil. Spesielt fordi jeg ofte ble fanget av negative tanker, og et behov for å sette mennesker som krenket meg på plass. Men jeg våget ikke, ikke nå som jeg var alene. Jeg hadde to barn jeg skulle beskytte.

I stedet for å ta igjen, bestemte jeg meg for å ta fra dem makten. De kunne ikke påvirke meg negativt hvis ikke jeg tillot dem det. Hvilken betydning hadde disse menneskene for meg og mitt liv? Det var et spørsmål jeg stilte meg selv hver eneste dag. Hvem skulle jeg bruke energi på: De som rev meg ned, eller de som bygget meg opp?

Uansett hvor mange ganger jeg tok meg selv i å gjøre feil, valgte jeg å fortsette. For noen måneder siden hadde jeg ikke engang visst at jeg gjorde noen feil. Nå var jeg i stand til å stoppe dem. Jeg var på rett spor.

 

Sosial kompetanse og kommunikasjon

Både Live, Cecilie og Petter la vekt på verbal og nonverbal kommunikasjon. Kroppsholdning, toneleie, klær og indre dialog. Et helhetlig kommunikasjonskart var også en del av min utvikling.

Jeg måtte lære hvordan man kommuniserer på ulike arena i samfunnet. Men før jeg begynte min læreprosess, måtte jeg finne ut hvilke arena ønsker jeg å være på. Hvilke type mennesker ønsker jeg å ha som mine rollemodeller og veiledere. Slik beskriver jeg mitt kommunikasjonskart i min bok.

Hva snakker man om, når man ikke snakker om jobb, kulturforskjeller eller barneoppdragelse?

Det første jeg måtte lære meg, var kommunikasjon. Jeg begynte med kroppsspråket. Hva forteller blikket, håndtrykket, toneleiet og mimikken? Hvordan skal jeg gå kledd, hvor høye bør hælene på skoene mine være, hva sier sminken min og håret mitt til omgivelsene?

Petter Strandli

Petter forteller at gode karakterer er ikke nok, relevant sosial kompetanse er like viktig i arbeidslivet. Deltakelse i idrett, frivillige organisasjoner og tillitsverv i skolen, gir en arbeidsgiver signaler om at søkeren er sosial og har kompetanse som kan være relevant for å utføre jobben.

Det aller viktigste var likevel å være med på middager, kaffepauser, sammenkomster, møter og til og med julelunsjer. Men jeg måtte velge ut de som var viktige for meg, og velge bort de som var mindre viktige. Jeg la merke til hvor viktig det var å ha lest i alle fall overskriftene i avisene, å kjenne navnene på de beste idrettsutøverne, og å se på Dagsrevyen, debattprogrammer og andre populære programmer. Men jeg forsto også at sosial kompetanse var umulig å utvikle hvis jeg ikke var ute blant mennesker. Jeg måtte gå ut og være sosial for å bli sosialisert.

Vår drøm er at hver jente skal lage sin plan for sitt liv. Vi ønsker å gi jenter verktøy og støtte dem i forhold til jobb og utdannelse, slik at de kan bli arkitekter i sitt eget liv, og finne sin vei til sin suksess. Jentenes suksess, er Seemas seier. 

You must be the architect of your own life.

26 mai

Anisa, Najda, Monika og Isha.


”I want to quit school”, I overhear a young school girl tell her friend.   

“Why?”

”It’s just too hard”, she answers in Urdu looking away.

“Ok, but you don’t need to take school so seriously, you only need to get an average D and you will pass and get your high school diploma”, the other advises looking concerned.

“I know, but I don’t see the point, I’m not planning to work after getting married anyway”

“I see, however, a high school diploma might come in handy at a later stage, don’t you think?”

The conversation took place between two Norwegian-Pakistani high school girls on the bus. The conversation lingered with me. Naturally, the girl on the bus (any girl really) has the full right to dream and to choose a future as home wife if that is what she prefers. However, I kept thinking, how well founded is her life choice and has she considered the implications?

Disparity in life conditions

”There are large disparities in living conditions comparing men and women with immigrant background. Women are more often socially excluded. They are often bound for house work, are less fluent in Norwegian, have fewer Norwegian friends and more often feel marginalized and alone. Work outside home decreases this disparity significantly.(NOU 2011: 14 Bedre integrering).

Typically, the men the two girls from the bus will marry will most likely be” brought” from the parent previous homeland. So why is this important or even relevant? Very often this implies that their newly-wed husband does not speak Norwegian, does not have a job or relevant work experience, meaning that they will be dependent on their wife’s and the wife’s families for a considerable period of time..

Hence, if these school girls choose not to educate and dream of becoming a housewife – what does this life choice entail for their future families? How will they manage economically? Do they ever stop to consider that having no education limits opportunities, and, as a consequence, often result in life in relative poverty?

No unusual choice

At a later stage, I shared the story of the school girls on the bus with a young Norwegian girl of Turkish origin. She was not surprised at all and shared that many young Turkish girls world make the same life choice. She

Vejin og Isha.

reflected; “Many choose to marry early as this is perceived as an easy way to obtain some freedom – freedom to go out, freedom to have a “boyfriend” and to live the life on your own premises.”

“However, they are not free”, she says with sadness in her eyes. “They believe they chose freedom and a life different from their parents, but in practice they are economically very “un-free” and will be facing many of the same challenges as their parents – often economic difficulties and dire conditions.

When the first wave of immigrants came to Norway in the late 60’s and early 70’s, many struggled. They did not know the Norwegian language, they owned nothing, lacked social network and longed for their families and friends back home. Home sickness, loneliness and marginalization often prevailed. But the pains and losses experienced by former generations, does not need to be inherited by future generations. The opportunities today are there – another future is on offer by choosing to educate and work and therefore, become economically independent and free.

Seema – advocating for the alternative

I very often think of the school girls on the bus… I think of the considerable amount of research conducted, both in Norway and internationally, on the consequences of dropping out of school at early ages, re-production of social inequality and how social exclusion and poverty still prevail in families with immigrant background.

Fra Seemas Workshop 14.april 2012

The question continued to haunt me: How can I use my education, knowledge and insight accumulated from being the leader of the National Committee for parents who have children in primary and/or secondary education,  the leader of the government appointed “Kvinnepanelet” and leading the research resulting in the NOU publication «Med forskertrang og lekelyst», not to forget my personal experience as an immigrant woman to advocate for the alternatives – alternatives to marginalization, social exclusion and poverty for women with immigrant background?

Based on this Seema was established.

SEEMA stands for (in Norwegian):

Selvstendighet (Independance)
Empowerment
Endring (Change)
Mastering
Ambition

Seema will through mentorship, coaching, competency programs and sharing of network provide girls and women with immigrant background access to the work life. Companies we partner with (and their chosen program mentors) will be offered skills in diversity and management of a diverse work force.

Seema believes in the equality of human beings and our inherent force and will to develop ourselves. We believe in potential to be strong and free – and we want to equip girls and women with the tools to validate alternatives and to make them good architects of their own lives.

Our focus and mandate is education and work! We want to make the path to education and work education for girls and women with immigrant background shorter.

Photoes: Gry Monica Farstad Hellevik

Seema

10 feb


 Jeg har lyst til å slutte skolen, sier en ung jente til sin venninne.

–         Hvorfor det?

–         Jeg synes det er så slitsomt, svarer hun på urdu.

–          Du trenger ikke å ta skolen alvorlig, det eneste du trenger er å få to eller bedre i alle fag, slik at du får vitnemålet.

–         Ja, men jeg har jo ikke tenkt å jobbe etter at jeg har giftet meg.

–         Nei, men det er greit å ha et vitnemål uansett.

Denne samtalen mellom to pakistansk-norske jenter fant sted på skolebussen. Samtalen satt i gang noen tanker hos meg. Jentene på bussen har rett til å drømme og velge en fremtid som hjemmeværende mor, men har de tenkt på konsekvensene av slike valg? Les videre