Arkiv | juni, 2012

Sett deg bak rattet, det er ditt liv!

29 jun

Bildet er lastet fra Google.

Hvis ikke du legger planer for deg selv, vil noen andre gjøre det. Og når andre legger planer for deg, er det ikke alltid i er i samsvar med drømmene dine! Sett deg bak rattet, det er ditt liv. Ta styringen, følg din drøm. 

Dette sier jeg på mine motivasjonsforedrag. Folk nikker og er med. De forstår metaforen. Det virker så logisk og så riktig. De fortsetter å nikke bekreftende, og den indre stemmen, dialogen har forlengst begynt å lage planer for hvordan den enkelte skal sette seg bak rattet, ta «tak i livet» og sette opp sin egen plan.

Du er klar for forandring.

Topp motivert og full av energi kommer du hjem. Du finner en ringperm, den beste pennen og begynner å skrive ned alle tankene, alle ønskene, drømmene og den energien fyller hele rommet. Du er i gang med å legge din plan for ditt liv. Du er klar for forandring. Klar for å stake ut din egen kurs. Du er fokusert, målrettet i noen dager. Men så skjer det som ikke skal skje, du begynner å miste interessen og fokuset. Den ene unnskyldningen etter den andre rettferdiggjør utsettelsen av hardt arbeid for å nå målene dine.

Den tiden du hadde satt opp til å skrive ned dine mål, jobbe målrettet med å nå dine mål, blir spist opp av andre oppgaver, venner og den filmen du måtte bare se ferdig. I dag var du for sliten til å skrive ned dine mål. Og igår hadde du besøk av venner, og kunne bare ikke sitte for deg selv og jobbe med din plan og deg selv. Kjenner du deg igjen?

Hadde toppidrettsutøvere, de flinkeste foredragsholdere, ledere eller folk som er enere i sitt fagfelt gjort det samme, ville de ikke ha vært blant de beste. De har sin plan, de følger den og de øver på å bli bedre hver eneste dag. Og de har mange støttespillere som heier på dem rundt seg. De omgås ofte mennesker som har sine planer og mål.

Virkeligheten innhenter oss.

Våre vaner, mønstre og nåværende situasjon innhenter oss gang på gang. Trekker oss bort fra planen som krever fokus, konsentrasjon og målrettethet. Den nåværende situasjonen, det vil si alle de menneskene vi har rundt oss, fører oss tilbake til virkeligheten. Vår familie, venner og kollega. Du kommer hjem til familien og venner og forteller om det fantastiske seminaret, og du er full av energi og vil så gjerne de andre også skal forstå det du har forstått. Men de er ikke med, enkelte ganger gjør de nesten narr av deg. «Har du sett lyset?» spør de i en spøkefull tone.

Det er ikke noe galt med dem, de er de samme som de var før du kom på motivasjonsseminaret, før du leste boken «Bestem ditt eget liv» eller snakket med en livscoach. Det er du som har fått ny påfyll, det er du som har fått ny kunnskap og det er du har bestemt deg for å følge din egen drøm. De synes det er helt ok at du er «frelst», men ikke prøv å få dem til følge dine nye råd. Din familie og dine omgivelser er ikke adskilt fra deg. De er en del av deg. Når du forandrer deg, vil de også bli påvirket.  Folk er ikke redd for forandring, men de er mer redd for å bli forandret.  Etter noen dager forsvinner den positive energien, og du glir inn i massene, blir slik som du alltid har vært. Lik dine venner og din familie.

Like barn leker best?

Noen sier «like barn leker best», det vil si de er på samme frekvens. Men hva skjer når noen av barna begynner å forandre seg? Ofte omgår vi mennesker som holder oss innenfor vår egen komfort sone. Vi er sammen med mennesker som er på samme frekvens som oss, og som ikke utfordrer våre grenser. Er du problemorientert, vil du trives blant problemorienterte mennesker. Er du glad i sladder, vil du elske å være blant mennesker som sladrer og sprer rykter. Hvis du er en optimist, anerkjenner og heier på andre som lykkes med sine mål, og du vil like å være sammen med personer som gjør det samme. Man tiltrekker seg venner og personer som er på samme frekvens som en selv.

Når du setter deg nye mål og har mot til å tenke utenfor boksen, er det mange som først gjør narr av deg, deretter moralisere dine valg, fordi du mentalt og etter hvert også fysisk forlater dem. Du begynner å søke mennesker som ligner den «nye deg». Men din familie og dine venner er ikke uberørt av din forandring. De som «blir igjen» tvinges også inn i en forandringsprosess, de må lære å leve med ditt fravær.  For noen betyr disse prosessene både relasjonsbrudd, og relasjonsetablering.

Du må ha en plan.

Du må lage en plan for ditt liv, følge din drøm, sier jeg. Jeg vet at det er mulig å lage en plan, det er mulig å følge den og nå dine mål, men da må du forstå hva som skjer rundt deg. Du må forstå at enkelte i ditt nettverk, som kanskje motarbeider deg, selv er fanget i sine selvbegrensende overbevisninger. Når de ser at du er i fred med å forlate deres virkelighet, får du liten eller ingen støtte av dem. Og uten støtte, veiledere og rollemodeller blir det vanskelig å følge denne planen.

Hvis du virkelig ønsker å lykkes med å nå dine mål, må du begynne med forvandlingen innen ifra. Du må skape den nye virkeligheten og det nye deg i din fantasi og tanker. Du må begynne med dine holdninger, din indre dialog, hva du leser, hvilke tv-programmer du ser på, hvordan du går kledd, du må bruke fantasien. Du må bevege deg mer og mer i det du tror du kan bli, det du drømmer om å bli.

Lag fantasibilder.

Når du ikke har noe støtte, kan du raskt falle tilbake til de kjente mønstrene, om og om igjen. Men etter en kort stund beveger du deg tilbake til dine fantasier, du leser bøker, lytter til lydbøker, foredrag, møter mennesker eller ser filmer med karakterer som gir næring til fantasien. Jo mer du blir i fantasien, og legger planer for å komme dit, jo lettere blir det å bevege seg ut av gamle mønstre som holder deg borte fra din drøm, din plan og dine mål. Jo mer du bygger din fantasi, jo sterkere blir du. Akkurat slik som idrettsutøvere gjør. De ser seg selv på seierspallen.

Spør deg selv; er jeg i stand til å gjøre dette, er jeg villig til å betale prisen for å nå dette målet, når du har svart ja til begge disse spørsmålene, da er du klar til å stake ut din egen reise. Det er ikke så viktig om ikke du vet hvordan du skal gjøre det, bare du vet at du er villig til å gå den ekstra mila for å gjøre det. Du må tro på din fantasi, din drøm og du må være villig til å betale prisen.

Å følge sin plan er ikke ensbetydende med å møte motstand fra sine omgivelser. Men når jeg likevel velger å skrive om det her i denne bloggen, er det fordi dette er erfaringer mange gjør. Jeg har møtt mange mennesker som forteller om hvordan og hvorfor de mister motivasjonen for å følge sin drøm.

Vi i Seema ønsker å være veiledere og dør-åpnere for deg, slik at du får tilgang til de «rette» miljøene og personene, vi ønsker å gi deg de verktøyene og kunnskapen du trenger for å beholde fokuset på dine mål og din plan. Din suksess, er vår seier.  

Neste gang du kommer på et Seema-innsikt seminar, ta med deg en venninne, søster, slektning eller en mor, slik at dere er to. To som kan støtte hverandre og hjelpe hverandre til å realisere planen.

Reklamer

Din suksess, er vår seier!

26 jun

Fra Seema-innsikt: Min vei til suksess, seminaret. (Foto: Gry Monica Hellevik)

Hvis ikke du legger planer for ditt eget liv, så vil noen andre gjøre det. Når andre legger planer for ditt liv, er de sjeldent i samsvar med din drøm, sa jeg til jentene som deltok på Seema-innsikt seminaret på lørdag.

For flere år siden, ledet jeg prosjektet «Loveleen i fremtiden». Det handlet om min reise og min utvikling. Prosjektet krevde mye av meg. Jeg ville ikke fokusere på om jeg var indisk eller norsk. Jeg ville fokusere på hvem Loveleen var.

Den 23.juni hadde Seema, sitt første Seema-innsikt seminar. Tema for seminaret var «Min vei til suksess». Live Landmark, Cecilie Thunem-Saanum og Petter Strandli ga jenter tips og verktøy om hvordan de kunne følge sin drøm, styrke selvfølelsen, bruke tiden og få innpass i arbeidsmarkedet. Deltakerne ble oppfordret til å følge sin drøm og sette sine mål for sitt liv.

Foredragsholderne hadde ikke et flerkulturelt fokus, fordi dere råd handler om menneskers evner og iboende ressurser, uavhengig av bakgrunn. Dette er basiskunnskap som må være på plass, før man setter fokus på det spesielle med å pendle mellom ulike kulturer og verdier.

I min bok, «Min annerledeshet, min styrke» har jeg også flettet inn de spesielle utfordringene, og spørsmålene mange jenter med flerkulturell må finne svar på. Men det spesielle kan også handle om å pendle mellom to ulike hjem. For eksempel, mellom to skilte foreldre som ikke klarer å samarbeide, og barna havner i konstant lojalitetskonflikt og vanskelige valg.

Prosjekt Loveleen

Jeg ville bygge meg selv på en slik måte at jeg ble møtt som et menneske med egen identitet, personlighet og omdømme, før jeg ble møtt som representant for en kultur eller gruppe. Dersom jeg skulle nå målet om å bygge mitt navn i Norge, måtte jeg også vite hva jeg skulle gjøre hver eneste dag for å nå det målet. Jeg måtte lage en handlingsplan for prosjekt Loveleen. Med hovedmål og delmål.

Den planen begynte jeg å følge hver eneste dag. Hver dag satte jeg av en time til selvutvikling og selvransakelse. Det var så mye som skulle læres. Heldigvis hadde jeg fått energien og utholdenheten til min far, og det rolige lynnet til min mor – det var de viktigste tingene i min bagasje på denne reisen. Men jeg forsto raskt at det jeg virkelig manglet – og som jeg ikke kunne lære gjennom bøker – var sosial kompetanse som passet i de miljøene jeg ønsket å bli en del av.

Du har mange verktøy i din «koffert».

Cecilie Thunem Saanum

De aller fleste av oss har erfaringer som kan være tunge, smertefulle og som vekker vonde minner. Men alle våre erfaringer har lært oss noe, og når vi ser tilbake, så har vi utviklet en kunnskap og kompetanse som er vår, bare

vår. Når denne kompetansen og kunnskapen, kombineres med ny kunnskap kan det bli ditt viktigste verktøy til å bli «unik på ditt felt». Og Cecilie spør jentene, ville dere ha valgt å bytte bort deres «koffert» med noen andres, eller vil dere ta frem kunnskapen og foredle den slik at det blir din styrke?

Slik beskriver jeg skattene jeg fant i min koffert, da jeg skulle bygge mitt nye liv.

Jeg begynte å skrive en lang liste over alt jeg hadde lært hjemme. Mine foreldres egenskaper, mine egne egenskaper og egenskapene til andre mennesker rundt meg. Deretter systematiserte jeg alle punktene i to kategorier: Hva jeg ønsket å ta med meg videre, og hva jeg ønsket ikke å ta til meg.. Mens jeg holdt på med denne listen så jeg at mye av det jeg hadde lest om i ledelsesbøkene,

fant sted i mitt eget hjem. Alt fra økonomistyring, delegering av oppgaver, organisering av hverdagen, logistikk, innkjøp, rutiner, kommunikasjon, samarbeid, konflikthåndtering, forhandlingsteknikker og evnen til å ta den andres perspektiv. Denne kunnskapen supplerte

jeg med det som stod i bøkene. Hvordan skulle jeg bruke min fars vilje, stahet og utholdenhet i mitt prosjekt «Loveleen»? Hvordan kunne jeg bruke min mors gjestfrihet, evne til å gi og være genuint opptatt av den andre i arbeidslivet? Jeg tenkte og laget kulepunkter for meg selv.

Selvfølelse er ingen konstant faktor

Live Landmark

Live viste hvordan man kan hente opp selvtillit uavhengig av prestasjoner, at selvfølelsen ikke er konstant faktor, hvordan hode og kropp henger sammen, og ikke minst hvordan filtrerer frem situasjoner som styrker deg som personer. Det minnet meg om mine egne valg, hvor jeg selv måtte kartlegge; hvem bygger meg og hvem river meg ned, hva betyr mennesker som sprer rykter og snakker meg ned for meg og min fremtid.

Oppgjøret med meg selv tok tid. Stadig vekk tok jeg meg selv i å gjøre feil. Spesielt fordi jeg ofte ble fanget av negative tanker, og et behov for å sette mennesker som krenket meg på plass. Men jeg våget ikke, ikke nå som jeg var alene. Jeg hadde to barn jeg skulle beskytte.

I stedet for å ta igjen, bestemte jeg meg for å ta fra dem makten. De kunne ikke påvirke meg negativt hvis ikke jeg tillot dem det. Hvilken betydning hadde disse menneskene for meg og mitt liv? Det var et spørsmål jeg stilte meg selv hver eneste dag. Hvem skulle jeg bruke energi på: De som rev meg ned, eller de som bygget meg opp?

Uansett hvor mange ganger jeg tok meg selv i å gjøre feil, valgte jeg å fortsette. For noen måneder siden hadde jeg ikke engang visst at jeg gjorde noen feil. Nå var jeg i stand til å stoppe dem. Jeg var på rett spor.

 

Sosial kompetanse og kommunikasjon

Både Live, Cecilie og Petter la vekt på verbal og nonverbal kommunikasjon. Kroppsholdning, toneleie, klær og indre dialog. Et helhetlig kommunikasjonskart var også en del av min utvikling.

Jeg måtte lære hvordan man kommuniserer på ulike arena i samfunnet. Men før jeg begynte min læreprosess, måtte jeg finne ut hvilke arena ønsker jeg å være på. Hvilke type mennesker ønsker jeg å ha som mine rollemodeller og veiledere. Slik beskriver jeg mitt kommunikasjonskart i min bok.

Hva snakker man om, når man ikke snakker om jobb, kulturforskjeller eller barneoppdragelse?

Det første jeg måtte lære meg, var kommunikasjon. Jeg begynte med kroppsspråket. Hva forteller blikket, håndtrykket, toneleiet og mimikken? Hvordan skal jeg gå kledd, hvor høye bør hælene på skoene mine være, hva sier sminken min og håret mitt til omgivelsene?

Petter Strandli

Petter forteller at gode karakterer er ikke nok, relevant sosial kompetanse er like viktig i arbeidslivet. Deltakelse i idrett, frivillige organisasjoner og tillitsverv i skolen, gir en arbeidsgiver signaler om at søkeren er sosial og har kompetanse som kan være relevant for å utføre jobben.

Det aller viktigste var likevel å være med på middager, kaffepauser, sammenkomster, møter og til og med julelunsjer. Men jeg måtte velge ut de som var viktige for meg, og velge bort de som var mindre viktige. Jeg la merke til hvor viktig det var å ha lest i alle fall overskriftene i avisene, å kjenne navnene på de beste idrettsutøverne, og å se på Dagsrevyen, debattprogrammer og andre populære programmer. Men jeg forsto også at sosial kompetanse var umulig å utvikle hvis jeg ikke var ute blant mennesker. Jeg måtte gå ut og være sosial for å bli sosialisert.

Vår drøm er at hver jente skal lage sin plan for sitt liv. Vi ønsker å gi jenter verktøy og støtte dem i forhold til jobb og utdannelse, slik at de kan bli arkitekter i sitt eget liv, og finne sin vei til sin suksess. Jentenes suksess, er Seemas seier. 

CLARION GIR MEG EN SJANSE, INGEN ANDRE HAR GITT MEG FØR.

16 jun

–        Hei, jeg vil bli arkitekt i mitt eget liv, sier en ung jente til meg.

Jeg har holdt et foredrag om «å bli arkitekt av sitt eget liv», for hundrevis av unge mennesker som er på Petter Stordalens «talentjakt». Han skal rekruttere ansatte til sitt nye Clarion hotell på Arlanda i Sverige. Jeg snur meg mot henne og spør:

–        Så flott, det gleder meg. Jeg vil like å se deg stå her.

–        Da jeg hørte på ditt foredrag, bestemte jeg meg for at jeg skal stå der hvor hun står.

–        Det kan du få til, det er jeg overbevist om.

–        Men jeg tenkte også, hva er det jeg har gjort med livet mitt. Jeg har aldri lyttet til min indre stemme. Hva jeg ønsker for mitt eget liv. Jeg har bare oppfylt andres ønsker og drømmer.  

–        Ta med deg erfaringene dine, og gjør dem til din styrke. Skal du på «talenjakten» eller var du her kun for å delta på seminaret?

–        Jeg har søkt over hundre jobber, men aldri blitt innkalt til intervju, sier hun.

–        Du må ikke gi opp, sier jeg og legger min hånd på hennes hender.

–        Nei, jeg skal ikke gi opp. Clarion har gitt meg det ingen andre har gitt meg. De har gitt meg en sjanse, de har gitt meg ditt foredrag og de har gitt meg mulighet til å vise hvem jeg er.

Jeg gir henne kopi av min presentasjon og ønsker henne lykke til.

Talentjakten!

Jeg hadde hørt mye om Stordalens talentjakt. Utsagn som,det er en useriøs stunt som ligner «idoljakten», det er å undergrave fagbrevets verdi eller det er en stor forestilling, en dyr reklame-kampanje. Men når jeg snakket med flere av de unge menneskene som var der, var de positive til denne måten å bli vurdert på, fordi du fikk både vist deg og levert din CV personlig. Noen av deltakerne i «talentjakten» hadde høyere utdanning fra Sverige, men de ble aldri innkalt til intervju.

Juryens oppgave – få frem styrken.

Du skal få vist hvem du er og din brann. Det er mange som synes det er vanskelig å snakke til en forsamling, eller en jury, men denne juryen er ikke ute etter å lete etter feil hos dere, men for å få frem strykene hos dere. I juryen sitter det personer fra arbeidsformidlingen, det er personer som har jobbet med rekruttering og det er personer som har jobbet med mangfold i arbeidslivet, sier Ulrika Rosèn, HR direktør i Clarion.

Internasjonal jury

Clarions talentjakt handler om å gi alle mennesker, uavhengig av bakgrunn eller CV mulighet til å «selge seg selv», sier konserndirektør Kalatin Paldeak. Vi har også en internasjonal jury, med medlemmer som snakker på ulike språk: tyrkisk, persisk, urdu, spansk og flere. Dersom du ikke kan snakke svensk, kan du snakke på ditt morsmål når du presenterer deg.

Men alle må ha med seg CV, som de leverer til juryen. Det er ikke slik at krav om faglig kompetanse er lagt til side, forskjellen er at alle får sjanse til å presentere seg. Deres navn, etniske bakgrunn, en CV eller religion skal ikke frata dem muligheten til å finne sin plass i arbeidslivet. Presentasjon for juryen var bare en liten del av selve rekrutteringsprosessen.

Lojale medarbeidere og stabilitet

Jeg spør hoteldirektør Johan Svensson, hvorfor han ønsker å satse på personer med minoritetsbakgrunn.

–        Jeg skal ansette 200 personer, i ulike stillinger på ulike nivåer i hotellet. Og det er naturlig å ansette folk som gjenspeiler befolkningen i Sverige. Og jeg har jobbet med personer med innvandrerbakgrunn før, og jeg har bare positive erfaringer. De er lojale, stabil arbeidskraft og de er arbeidsomme.

–        Hvilke jobber ser du for deg folk som er her kan få.

–        Dersom det er personer med relevant kompetanse, og som virkelig ønsker å jobbe i mitt hotell, så kan de få de jobbene de har kvalifikasjoner til.

Mens kandidatene ventet på sin tur, var det mulig å høre på foredrag og kulturelle innslag. Et av foredragene handlet om «hvordan selge seg selv». Hva legger arbeidsgivere vekt på i en intervjusituasjon.

Uansett om deltakerne fikk jobb eller ikke, så ble de «sett», de fikk faglig påfyll og de fikk håp. Det er noen der «ute» som vil satse på dem. Som en av kvinnene sa, Clarion gir meg håp. 

Jobbe gratis – at du vil!

11 jun

Russerevy 2012, Jessheim vgs.

–        Hvorfor har du påtatt deg mange ulike verv, spør jeg min sønn Siddhant.

–        Det ser bra ut på CV’n også bidrar du i samfunnet.

–        Hvorfor ser det bra ut?

–        For eksempel når jeg var elevmegler, så var jeg med på å bidra til fellesskapet. Det var noe prestisje i det fordi det var bare åtte elever som kunne bli det. Og jeg var en blant de åtte, det legges merke til både av elever og lærere.

–        Tar ikke dette bort fokuset fra skolearbeidet?

–        Nei, det blir litt ekstra arbeid, med noen møter. Som for eksempel når jeg var med i elevrådet i flere år. Men tenk mamma alt det jeg har lært som jeg aldri ville ha lært i vanlig undervisning.

–        Som hva da?

–        Som for eksempel som elevmegler lærte jeg å stille de riktige spørsmålene i vanskelige samtaler og å være upartisk i konflikt situasjoner.

–        Tror du det er viktig for deg?

–        Bare tenk på alt jeg har lært som russerevy medhjelper, om ledelse, jobbe under stressende situasjoner, skrive kontrakter, få folk til å gjøre det de har forpliktet seg til og mye mye mer.

–        Så du mener ungdom bør påta seg ulike verv?

–        Ja, det viser at de bryr seg om andre, de er villig til å gjøre litt ekstra for å nå sine mål og jeg vet at det er mange arbeidsgivere som legger like mye vekt på samfunnsengasjement som karakterer og fravær. Les videre